(ingen tittel)

Jeg var bare litt urolig. På den måten man blir når man ikke vet hva man går til. Hva som venter. Jeg har aldri prøvd hypnose før. Ikke på alvor. Det var en gang en psykologvenn av meg som lekte seg litt for moro skyld, og jeg kjente en prikkende, nummen følelse i kroppen, før jeg rykket meg selv ut i en blanding av fryd og forferdelse. Det er kanskje større grunn til å være på vakt når lydfilen er lastet ned fra internett, og avsender i prinsippet kan være hvem som helst, og med de mest skremmende intensjoner. Det er aldri godt å vite, og for å bli noe beroliget, eller ytterligere foruroliget, om det skulle være på sin plass, tok jeg en googlerunde for å lese noen fornuftens ord om hypnose sånn generelt. Neida; ikke farlig. Og det kommer ikke an på hypnotisøren engang. Disse Hollywoodhistoriene om den viljeløse hypnotiserte er visstnok bare bull, og jeg kan når som helst avbryte sesjonen, og trekke meg ut til mitt overflatiske selv. I alle fall var jeg nysgjerrig – og, som sagt, på vakt, og sulten på en ny opplevelse – og forresten: I desperat behov for motiverende hypnose. I alle fall var det sånn jeg tenkte da jeg jeg først kom over det fristende tilbudet. Motivasjonshypnose. Hurra. Jeg trenger lyst til å begynne å skrive igjen. Ta fatt på prosjektene som ligger og fryser i bortgjemte word-filer. Jeg trenger lyst til å gjøre ferdig denne forbaskede oppussingen, og jeg trenger lyst til å støvsuge gulvet i stua. Dessuten kunne jeg ha lyst til å gå ned noen kilo i vekt, når jeg først er i farta. Bare sånn for syns skyld.
Men, så lurer jeg på om jeg heller skal kontakte den psykologkompisen igjen i stedet, – forutsatt at han er like tent på å bruke fritiden på å hypnotisere voksne damer, som unge jenter. Nåja. Ok. La ham holde meg i hånden og lede meg inn i de dype, eller kanskje ikke så dype, labyrintene der sluttpunktumet for romanen min kamperer sammen med syltynne, tjuefem år gamle meg og et, etter hvert – eldet, bilde av hvordan jeg ønsker at leiligheten min skal se ut. Hm, eller kanskje ikke. Kanskje jeg bare skal nøye meg med litt lettere motivasjon i første omgang. Til å hente støvsugeren i skapet i gangen, for eksempel. Sånn til å begynne med.